Sirihalle.no

Siri Halle

Dramatisk Havseilas

Tilbake etter et dramatisk seilas over Skagerak. Gulvbordene fløt og jeg var ombord på en synkende seilskute. Men så kom dansk sjøforsvar, dansk redningstjeneste og mange menn ombord. US marines var de eneste som ikke kom og reddet oss følte jeg.. Dramatisk og spennende!

Vi skjønte vel ikke hvor dramatisk situasjonen var før seilskuten ble overmannet av danske redningsmenn. Det var en utrolig spennende seilskute regatta til Skagen.

Men det var stille før stormen. Det var da jeg tok de fleste bildene. For så kom kvalmen, dramaet og alt det der, og jeg lot kamera være kamera.

Kapteinen ombord, Fredrik Lange-Nielsen, det norske flagg, konkurrenter, og stille sjø..

Nordisk Seilas 2007. Min fortelling.

To dager før start skuddet for etappen Tønsberg-Skagen i Danmark i Nordisk Seilas for seilskuter, fikk jeg vite at jeg kunne være med som mannskap på Frithjof ll. Med 5 menn og meg. I seg selv et forlokkende utgangspunkt for meg:-)

Det var vennen min og støttespilleren Nicolay Lange-Nielsen som jeg kjente fra før på skuta. Hans bror Fredrik var kaptein ombord og ellers var mannskapet: Peder Krog, Øyvind Bast og Eskil Bast.

Langt inne var jeg ydmyk. Det var min første regatta ever, og det på en seilskute bygd på 1800 tallet! Men mest av alt syntes jeg det bare var drit kult å få være med 5 kjekke menn på tur og til action over Skagerak! Det var meldt regn og vind og jeg hadde ville fantasier om turen. Sjøsprøyt og store bølger. Da jeg ankommer er det sol og når kanonskuddet går er det ikke bare sol, men vindstille.

Opp med seilene. Alle seilene. Her var seil jeg ikke engang kjente. Toppseil til så langt opp at jeg nesten ikke kunne se helt dit, og seil foran, foran, helt yttersk. Klyver'n. Den hadde et tau vi skulle dra i hele tiden hadde jeg følelsen av før jeg egentlig skjønte helt greia. Jeg er vant med en liten skjekte med storseil og fokk. punktum.

Det er veldig vakkert. Men så er vi litt frustrert. Vi kommer ingen vei. Det var så lite å gjøre, vi bare drev, så jeg sovna på vakt. Ikke så bra.

TV og TH: Nicolay til rors. I midten: En frustrert gjeng som venter på vind.

Øyvind og Kaptein Fredrik

Nå er det Nicolay og min sin vakt. Klokken 20 til midnatt. Det begynner såvidt å blåse.. Deilig å kjenne at vinden fyller seilene, selv om det er bare litt vind. Peder kan hvile for han har vakt senere, men vi blir sittende alle tre og småprate om alt og intet. Det er skumring, vi seiler fra det som er land. Snart er vi der jeg er spent på å være: I en seilbåt i havet et sted hvor vi ikke kan se land på noen kanter. Det er ikke så skummelt. Det er trygt og godt.
Vakten er over. Jeg legger meg. Plassen min er innerst i forpiggen. Jeg kan låne kapteinens kryp-inn siden det er vakten hans. I forpiggen gynger det mye mer. Men fortsatt er det ganske rolig sjø. Jeg legger meg foran.

Jeg kan sove helt til kl. 08. Da har jeg vakt med Nicolay til kl 12. Jeg sover godt, men jeg merker jo at det gynger veldig. At det er hektisk aktivitet over meg. Det har blåst opp. Dette blir spennende!
Fort på med klærne. Peder står til rors når jeg skal ut og opp. Halvveis opp trappa kjenner jeg at: nå er jeg sjøsjuk. Jeg må spy. Jeg spøy ikke da, men i lang tid etterpå. Nicolay kommer og det samme skjer han. Men han må holde roret, for nå må alle til pers for vi skal ned med toppseilet og bytte klyver. Det vil si alle de andre, jeg spyr.

Øyvind, Eskil og Peder drar i tau og haler inn og ut og overalt. Fredrik har kommandoen. Han har en naturlig autoritet. Imponerende. Jeg får det med meg selv om jeg er ganske fjern akkurat nå. Manøveren er over. Gutta kan køye. Men kapteinen skjønner at søvn må være søvn og ligge igjen, for vakt teamet Nicolay og meg duger bare ikke. Ikke i det hele tatt. Fra nå og til vi er i land mange mange timer senere, ligger han rett ut. Jeg ligger i vinkel. Etterhvert blir vi bare ting. Ting som ikke er, annet enn når gammelt gulp skal ut.

Det er mye vind og mye sjø. Sjøsprøyten kommer rett imot. Som renselse. Jeg våkner gradvis og blir friskere.
Det er morgen og gutta er oppe. Vi må senke storseilet. Det er så mye vind at det bare presser uten at vi får igjen for det på farten. Nå er jeg med igjen. Med gutta. Det er drit kult! Vi har på sikringer. Vi står i vinkel, vi manøvrerer midt på havet i gammel skute. Vi mestrer det. Jeg er gått fra å være en "ting" i vinkel til å hale i og dra og løfte og alt sånn sammen med de andre. Masse vann imot. Jeg er gjennomvåt føler jeg, men jeg er i elementet fullt og helt. Her er jeg, tenker jeg. Rart. Rått!

Så må jeg på do. Jeg har igrunnen utsatt det veldig leng. Jeg har vært dårlig og ikke akkurat hatt lyst til å gå ned i den bingen. Men nå må jeg bare gjøre det.
Mens jeg sitter der og holder meg fast krysser skuta. Fra å sitte på høykantsiden, er plutselig doen nederst. Men ikke bare det..

Enorme vannmengder fosser opp, i meg og rundt meg på alle kanter. Dette kan da ikke være som det skal. Jeg vet ikke om jeg kan rekke å kle på meg før båten synker. Men jeg får på meg buksa på et vis i hui og hast. Når jeg kommer ut av doen er det som å se sånne bilder som fra Titanic filmen. Gulv bordene ved forpiggen er ikke lenger gulv. De bare flyter og skvulper fra side til side. Skuta fyller seg med vann!

Pumpen gikk en stund, men den går ikke lenger. Vi får ikke holdt unna. Eskil punper som den mann han er. Det kommer masse vann ut, men bare så mye mer inn. Så er det bøttene som heises ned, fylles med vann, tømmes. I ett sett. Eskil og Øyvind står på. Non stop.

Radiosambandet kaller oss. Vi svarer ikke. For opptatt. En av konkurrentene våre, skuta "Flekkerøy" er i nærheten. De kaller oss de også. Nå svarer vi. "Jo, vi har problemer med mye vann...!"

Det går ikke lang til så kommer en båt vi aldri har sett i full fart mot oss. To oransje menn i full overlevelsesdrakt ombord. De tar fullstendig kommandoen. Et slags mytteri føler vi en liten stund. For vi er i konkurranse og vi har ikke lyst til å gi oss. De titter ned i båten. Walky-talky prat, alvor, action. Så ut igjen ombord på deres raske båt. I full fart og så tilbake et par minutter senere, fra en redningsbåten lenger unna. De har nå med seg et stort agregat og en pumpe med slanger digre som brannslukking av World Trade Center. Redningstjenesten med kjekke menn ombord, sjøforsvaret i nærheten. Det var bare US marines som manglet!

Eskil tullet med meg om de kjekke danskene. Jeg må jo bli litt vill når sånne tøffe karer kommer ombord sånn. Men jeg var jo helt vill allerede! Jeg var sammen med en fantastisk gjeng gutter og menn. Og selv om det var drit skummelt (syntes jeg), så hadde jeg det så bra med gjengen ombord. Jeg bare digget det, enda jeg nå var veldig kald, og kliss-gjennomvåt.

Det høljregner nå. Vi må bite i det sure eplet og bryte. Ned med alle seilene. Game is over. Vi blir loset i land nå, den siste halvannen timen mot Skagen. Vi liker det ikke, men vi skjønner alvoret. Pumpen går og vannet strømmer ut av skuta. Vi skjønner omfanget og alvoret.

TV: Første bildet etter dramaet - Nicolay. TH: Båten har nå vært pumpet for vann i 2 timer og ligger fortsatt ganske langt nede når vi når slip'en.

TV: Naboen på slip'en. TH: Godt med pils i Skagen etter at vi hadde kommet oss trygt på land, dusjet og kommet litt til hektene:-)

Vi venter på at båten repareres og kreftene er tilbake:-)
Peder, Fredrik, jeg og Nicolay.

Det var så fin tur sånn også. Vi hadde mange fine stunder etterpå. Gode samtaler. Eksistensielle samtaler. Det var fint å være med folk som har levd og erfart så mye. Deilig å komme ut av by-jaget med materielle og fiktive mål i hverdagen. Jeg ble renset og skyllt på dekk over Skagerak.

Så på premiutdelingen. Hvorfor ble vi utropt til vinnere?!
Jo, det var en del av seilasets regler at om regattaen tar mer enn 28 timer så avsluttes den. Det var ikke noe man tenkte på, for overfarten tar gjerne 12-16 timer. Men siden det var vindstille så lenge så brukte vi alle veldig lang tid. Da rapporterer alle hvor de er kl. 12 og resultatet følger utfra posisjonen kl. 12.

Men kl. 12 var vi opptatt med punping og fikk ikke meldt inn hvor vi var. Så vi visste at selv om det ble slik så hadde vi ikke meldt posisjon. Men andre skuter så oss og bekreftet hvor vi var kl. 12. Vi var først! Dog synkende, men først!

Det var moro at vi vant. Men det var igrunnen ikke så viktig. Vi hadde en utrolig spennende og fin tur. Og jeg er veldig glad jeg fikk være med!